Brukere med særlig høye kostnader i pleie- og omsorgstjenestene – hvem er de, og hva betyr de for kommunale utgifter?

Sammendrag

Bakgrunn: Det er kjent fra internasjonal litteratur at en liten gruppe tjenestemottakere står for en stor andel av de totale kostnadene i helsetjenestene. Om det finnes en tilsvarende gruppe med høykostnadsbrukere innenfor pleie- og omsorgstjenestene, og hva som eventuelt kjennetegner disse brukerne, er ikke undersøkt i Norge eller andre vestlige land.

Mål: Målet for studien er å etablere oversikt over høykostnadsbrukere innenfor de kommunale pleie- og omsorgstjenestene i Norge. Finnes det en liten gruppe av tjenestemottakere som står for en stor del av kostnadene i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene? Hvilke grupper representerer de, og hva betyr de for kommunale utgifter?

Metode: Analysen gjøres på individdata fra Kommunalt pasientregister (KPR) for 2019. Pasientene med 5 prosent høyest kostnader defineres som brukere med særlig høye kostnader – høykostnadsbrukere. Oddsen for å være i gruppen av høykostnadsbrukere estimeres deretter ved en flernivåanalyse.

Resultater: Høykostnadsbrukerne står for 39 prosent av de samlede kostnadene for kommunale pleieog omsorgstjenester. Gjennomsnittskostnaden for høykostnadsbrukerne er knapt 2,2 millioner kroner. For de øvrige brukerne er gjennomsnittskostnaden vel 186 000 kroner. Det er betydelige forskjeller mellom høykostnadsbrukerne og de øvrige brukerne særlig når det gjelder tjenestebruk, alder og diagnoser. For høykostnadsbrukerne genereres nesten 90 prosent av kostnadene gjennom bruk av hjemmetjenester. Den største kostnaden er forbundet med Praktisk bistand – opplæring (36,2 prosent). Høykostnadsbrukerne er i gjennomsnitt yngre enn de øvrige brukerne (46 år vs. 66 år) og har ofte funksjonshemminger.

Konklusjon: En liten gruppe tjenestemottakere står for en stor andel av de samlede kostnadene for pleie- og omsorgstjenester i Norge. Disse brukerne er yngre, hjemmeboende og funksjonshemmede.

Abstract in English

Background: It is known from the international research literature that a small group of patients account for a large proportion of the total costs in health services. Whether a similar group of high-cost users exist within the municipal care services, and what characterizes these users has not been investigated in Norway or other western countries.

Aim: The aim of this study is to establish an overview of high-cost users within the municipal care services in Norway. Does a small group of service users account for a large part of the costs in the municipal care services? Which groups do they represent, and what do they mean for municipal expenditure?

Method: The analysis is performed on individual level data from the Municipal Patient Register for 2019. The patients with the 5 percent highest costs are defined as users with particularly high costs – high-cost users. The odds of being in the group of high-cost users are then estimated in a multilevel analysis.
Results: The high-cost users account for 39 per cent of the total costs for the municipal care services. The average cost for the high-cost users is slightly below NOK 2.2 million. For the other users, the average cost is NOK 186,000. There are significant differences between the high-cost users and the other users, particularly when it comes to service use, age and diagnoses. For the high-cost users, almost 90 percent of the costs are generated through the use of home services. The largest cost is associated with practical assistance training (36.2 per cent). The high-cost users are on average younger than the other users (46 years v. 66 years) and have more disabilities.

Conclusion: A small group of service users accounts for a large proportion of the total costs for the municipal care services in Norway. These users are younger, live at home and are often disabled.