Effekter, gevinster og kostnader ved digital hjemmeoppfølging – en samfunnsøkonomisk analyse basert på et pragmatisk randomisert forsøk

Sammendrag

Denne studien omhandler en utprøving av digital hjemmeoppfølging i helsetjenesten og omfatter seks lokale prosjekter i kommunene Stad, Bodø, Larvik, Oslo (med bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen), Ullensaker (i samarbeid med Gjerdrum) og Kristiansand (i samarbeid med flere Agder-kommuner). Utprøvingen ble gjennomført som en pragmatisk randomisert kontrollert studie. Målgruppen var personer med kroniske sykdommer, med middels til høy risiko for forverret helsetilstand, reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester. Pasientene i tiltaksgruppen fikk utarbeidet en egenbehandlingsplan, utførte selv avtalte målinger og svarte på spørsmål om sin helsetilstand på et nettbrett. Pasientene kunne følge med på egne resultater. I tillegg tok en sykepleier i oppfølgingstjenesten kontakt dersom målingene var utenfor pasientens normalverdier, for å avklare behov for helsehjelp.

Samlet sett viser vår analyse at verdien av de prissatte nyttevirkningene av tiltaket (bedre helserelatert livskvalitet og endret ressursbruk i helsetjenesten) er lavere enn kostnadene ved å tilby digital hjemmeoppfølging. Tiltaket gir imidlertid også virkninger som det ikke har vært mulig å prissette. Vi finner at digital hjemmeoppfølging bidrar til at pasientene får økt forståelse og mestring av egen sykdom, og derigjennom føler seg tryggere og er mer fornøyd med oppfølging av egen helse. Fremover vil det være viktig å begrense ressursbruken i helsetjenesten, samtidig som man retter tilbudet mot personer som har særlig nytte av det. Dette innebærer at de som får digital hjemmeoppfølging, hverken må være for syke til at det er for sent å forebygge forverring og økt bruk av helsetjenester, eller for friske til å dra nytte av tjenesten. Brukt riktig kan digital hjemmeoppfølging være et godt verktøy i tilbudet til pasienter med kroniske sykdommer og særlige behov.

Abstract in English

This study investigates a telemedicine-based intervention, involving six local projects in the municipalities of Stad, Bodø, Larvik, Oslo (including the districts of Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo, and St. Hanshaugen), Ullensaker (in collaboration with Gjerdrum), and Kristiansand (in collaboration with several municipalities in Agder). The trial was conducted as a pragmatic randomized controlled study, targeting people with chronic illnesses at medium to high risk of worsened health conditions, hospital readmission, or increased need for health and care services. Patients in the intervention group received a personalized treatment plan, conducted agreed-upon measurements, and answered questions about their health on a tablet. Patients could monitor their own results, and a follow-up nurse contacted them if measurements were outside normal values to clarify the need for healthcare.

Overall, our analysis indicates that the value of the monetized benefits of the intervention (improved health-related quality of life and changes in use of healthcare services) are lower than the costs of providing telemedicine-based follow-up. However, the intervention also has effects that have not been possible to quantify. We find that telemedicine-based follow-up contributes to patients' increased understanding and mastery of their own illness, leading to a sense of security and greater satisfaction with self-efficacy. Moving forward, it will be crucial to limit healthcare resource use while targeting the service towards individuals who can benefit the most. This means that those receiving telemedicine-based follow-up should neither be too ill for prevention nor too healthy to benefit from the service. Used appropriately, telemedicine-based follow-up can be a valuable tool in providing services to patients with chronic illnesses and specific needs.