Digitalt grenseforsvar – en trussel mot personvernet?

Sammendrag

I november 2018 fremstilte regjeringen et forslag til ny lov om Etterretningstjenesten, også omtalt som tilrettelagt innhenting. Formålet er å gi Forsvarets etterretningstjeneste rettslig forankring gjennom etablering av et regelverk som styrker dens evne til å avdekke og hindre alvorlig kriminalitet i en digital verden (Forsvarsdepartementet, 2018). Lovforslaget skal sette norske sikkerhetstjenester i stand til å beskytte Norge mot trusler og angrep fra fremmede makter, terroristorganisasjoner og enkeltindivider, ved å gi Etterretningstjenesten innsyn i datastrømmer som krysser den norske landegrensen. Forslaget er imidlertid omstridt, spesielt siden det utfordrer borgernes rett til privatliv.

I denne artikkelen vil vi gi en nærmere utredning av hvorfor regjeringen ønsker å opprette et digitalt grenseforsvar, hva det vil innebære, og på hvilke måter et digitalt grenseforsvar utfordrer personvernet. Artikkelen har basert seg på et dokumentstudium av hovedpunktene i samfunnsdebatten sett i et personvernrettslig perspektiv, med innspill og førstehåndsinformasjon fra sentrale aktører for utdypning av deres standpunkt. Blant annet har forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, professor Olav Lysne og direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon gitt verdifulle innspill.